ÅRE, SVERIGE. 2010


Mot i brystet og tett i pannen setter vi oss i folkevognbussen til Erik for nok en fisketur. Hjerner skal formateres og stor-ørret skal dras på land om vi bare får hull på isen.


På oppfordring fra Ole og Knut som ikke hadde mulighet til å være med på den vellykkede medlemsturen vi hadde i november 2009 - og fordi de hadde et stort ønske om å få lov til å kjøre snøscooter, ble vi enig om å sette turen mot Sverige og Åre nok en gang, den 5. mars 2010. Som sist var karskbror litj-Erik så vennlig at han stilte hytta si til disposisjon, noe vi visste å sette pris på.


Litj-Erik med den fine skjorta han fikk fra Karsk & Fiskeklubben etter forrige tur.

I forkant av turen ble det avholdt medlemsmøte hjemme hos Ole på Byneset, den 17. februar. Der var det full enighet om at vi måtte ha egen "band"-bil.

Etter å ha "luftet" ideen med våre bedre halvdeler ble den umiddelbart lagt i grus.

Men scooter skulle vi kjøre! For at alle skulle få lov til å kjøre snøscooter gikk det noen telefoner over til söta bror med forespørsel om de hadde noen scootere å leie ut. Men der var svaret : "Vi har tyvärr ingen verksamhet kvar..."

Etter å ha sjekket litt fant vi ut at den egentlige årsaken til at vi fikk nei, var at de ønsket å leie ut til "The Swedish sunbathing team", i stedet for de kjekke karene i Karsk & Fiskeklubben. Så dum går det altså an å bli.

Noen som tydeligvis satte mer pris på oss, var et TV selskap som kontaktet oss med tanke på et familie-program de skal lage om trøndere og deres forhold til karsk. (Mer info om dette kommer selvsagt senere).

Foranledningen til den litt overraskende interessen fra TV kan muligens være trøndernes solide medaljefangst i Vinter OL, der 8 av 9 norske gull ble tatt av trønderske idrettsutøvere. Det gikk rykter i Vancouver om at de fikk ekstra krefter gjennom å drikke karsk på matstasjonene. Noe vi holder som svært sannsynlig.

Folk er misunnelig på oss trøndere fordi vi har denne styrkedrikken som gir superkrefter, og som beskytter mot det meste. Sakset fra VGs forum : "Som bergenser må jeg bare innrømme det - trønderne eier i vinteridrett. Pokker heller, dere eier oss i allslags idrett fra RBK til Vebjørn Rodal. Er det karsken som gir ekstra futt?"

Dagbladet omtalte karsk som et masseødeleggelsesvåpen, i ren misunnelse.

Det så ut til at vi for første gang i klubbens historie skulle klare å få med alle 7 medlemmene på turen. Men dessverre manglet det en mann i varevogna til litj-Erik da vi satte kursen østover i totiden den fredagen. Jon Arne som i likhet med de andre hadde gledet seg til turen i flere måneder, måtte melde forfall pga. en operasjon han måtte gjennomgå to dager før avreise – med påfølgende penicillin kur, noe han var svært lei seg for.

De andre viste sin sympati med å ta en skål for ham i bilen på veien oppover. Samtidig syntes de det var greit å slippe to meter bein å dele plassen med i bilen.

Etter fadesen med kjørelysene på litj-Eriks bil, der Norservice etter press fra oss måtte rydde opp i tidligere feil gjort ved verkstedet, ble vi lovt en gratis service som kompensasjon for ubehagelighetene vi hadde hatt. Så da girkassa på Eriks varevogn begynte å skrante i forkant av turen, benyttet han seg av dette tilbudet.

Men kanskje skulle han heller startet en liten kronerulling blant karskgutta, og fått bilen reparert på et merkeverksted. For den nye girstanga var vrien å bruke, i hvert fall i starten. Det var mer enn en gang at vi ga full gass i revers, da vi stod i lyskryss og skulle kjøre framover. Heldigvis var de vi rygget inn i forståelsesfull når de så at det var gutta fra Karsk & Fiskeklubben som var ute på tur.


Det tok litt tid før vi ble vant med den nye girstanga Norservice monterte på litj-Eriks bil.

Ved ankomst Åre sentrum gikk ferden rett til Systembolaget for innkjøp av øl. På samvirkelaget hentet vi ut en handlevogn med fristende frossenmat i tilfelle vi ikke fikk fisk. Før vi kjørte til hytta måtte vi en snartur innom afterski for å sjekke hvordan idrettsfolket tilbringer ettermiddagene når de er på tur. Øl og Jäger og et forrykende show med spretne jenter fikk frem rykninger i dansefoten. Idrett har absolutt sine fordeler!!

Vel framme på hytta til litj-Erik innlosjerte guttene seg på soverommene. Som sist fikk Erik sove i Kongesuiten. Jonny og Pål delte et soverom, mens Knut og Ole tok det andre. Lars som fortsatt må sende ut nabovarsel hver gang han skal legge seg, pga. snorkingen – ble henvist til den lydisolerte TV-stua.


Grunnutrustning når man er på tur : "blandevann", øl, og litt mat.

Etter at ølen var plassert i kjøleskapet (kun som backup i tilfelle vi gikk tom for hb), og karsken blandet, bar det rett ut i badestampen. Temperaturen fredag kveld var - 23, så her gjaldt det å være rask med å komme seg ut i.


For å få plass til alt ølet måtte vi modifisere kjøleskapet til litj-Erik en smule.

Gleden over å være samlet i stampen var stor hos de 6 barske menn, og humøret steg enda et par hakk da Jon Arne plutselig stod der med pikkpakket sitt.

Jon Arne hadde egentlig innfunnet seg med at helga måtte tilbringes foran TVen med kun Cola light og Cheese doodles å skeie ut med. Men etter å ha søkt på penicillinmedisinen (Apocillin) han gikk på + alkohol - på google, kom han inn på Lommelegen.no. Og her kunne han lese at det gikk helt fint å ta seg en rotblaute samtidig som man knasket penicillintabletter. Fra han leste dette i 5 tiden fredag, til han satt i bilen ferdigpakket – med kurs for Åre, tok det kun en time.

Dermed var alle medlemmene av Vallhall Karsk og Fiskeklubb samlet.

Etter at alle hadde fått slukket den verste tørsten på karsk og øl, kunne styremøtet i stampen starte.


Ølet (kun som backup hvis det ble tomt for karsk) og karsken er trygt plassert på kanten av stampen, og styremøtet kan begynne.

Punkt 1 på sakslista var : "Hvordan blande en god karsk" - skal heimerten eller kaffen helles opp i først? Etter en opphetet diskusjon ble vi enige om at vi er uenige. (Men kaffen skal oppi først!!) kokmalt/filtermalt kaffe? Kokmalt selvsagt. Bruk av sukker i karsken er og forblit bannlyst, det er sånn skvip som østlendingene drikker, og som kalles kaffedoktor.

Hva som ble utfallet av de andre sakene vi hadde på lista, er det dessverre ingen som husker. Så de vil bli tatt opp på neste møte i stedet.


Resten av kvelden gikk med til karskdrikking og røverhistorier i stampen. Men med 23 minusgrader i lufta hadde vi problemer med å holde temperaturen i stampen oppe. Så etter hvert flyttet vi oss innendørs der skålingen fortsatte. Det ble også tid til litt nattmat, med pølsenabb og pytt i panne. Denne pølsenabben levde deretter sitt eget liv, der den dukket opp på de merkeligste steder.

Karskgutta var sliten etter en lang dag, så enkelte tok en litt tidlig kveld, bla. Ole og Knut. Noe de fikk "unngjelde" for. Jon Arne og Jonny var flere ganger innom rommet for å vekke opp de livløse kroppene. Ole som ellers har brannvakt i helgene, ble forsøkt vekket med høylytte rop om brann, uten at det førte til noen reaksjon overhodet.

Knut lovte at dette ville bli hevnet, og at de ansvarlige ville få sin straff..


Kl. 22.10 var Lars laaangt inne i drømmeland. Mens vi andre måtte slite med snorkingen hans.


Klikk på Play-knappen for å høre hvorfor Lars ligger på eget rom!!!


Like ille som å bli holdt våken om natta, var plystringen fra morgenfuglen Lars - kl. 7. 30 lørdag. Han svinset forbi rommene mens han pratet høyt med seg selv - som for å være sikker på at alle hørte at han var der. At han samtidig tok ansvar for stekingen av egg og bacon til 7 mann, ble en formildende omstendighet. Men ikke nok til å unngå vreden fra oss som ble vekt.

Pål som var høyt oppe fredag kveld og i knallhumør, var tilsvarende langt nede lørdag morgen. Selv etter at de andre hadde spist frokost, og satt seg på stua for å hygge seg med øl og snaps, lå Pål i senga. Vi begynte å bli bekymret for om han hadde strøket med i løpet av natta. Stor var derfor gleden da han likblek men fattet, stotret seg inn på stua. Ole : "Hainn e i live". Men han rakk ikke engang å komme seg over dørstokken før han pilte tilbake til dit han kom fra. Ole : "Der døddn!"


Pål - (minner litt om "Birger", ikke sant?) blek men fattet. Like etter var han bare blek.

Som nevnt var det meningen at alle 7 klubbmedlemmene skulle ut og rægge på snøscooter i den svenske fjellheimen. Men pga. de motvillige svenskene, som sikkert ikke hadde glemt Northugs uttalelser under OL, måtte vi nøye oss med den ene litj-Erik hadde. Jon Arne som hadde kjørt over fangsten til tre svenske isfiskere med scooteren, sist han var i Åre, fant ut at det var tryggest å droppe kjøringen denne gangen. I stedet valgte han å slappe av i hytta med litt god musikk, nå som DDE Knut ikke var der.


Knut, Jonny og Lars på skovtur med snøscooteren.

Jonny og Lars som tidlig ble lei av å grave fram snøscooteren, i stedet for å kjøre den, dro heller tilbake til hytta for å hygge seg med en dram sammen med Jon Arne. Jonny foreslo at de burde sette seg i stampen, noe Lars og Jon Arne syntes var en god ide. De skulle bare diskutere ferdig det evige spørsmålet – hva skjer med oss etter at vi dør... Jon Arne mente vi kom til det som populært kalles himmelen, mens Lars mente vi endte opp som støv. Vi kom ikke fram til noen fasit på spørsmålet : Støv vs. Jesus, så den diskusjonen må vi fortsette en gang vi har drukket litt mer.

Etter å ha ventet en time i stampen, ga Jonny opp og gikk inn igjen.


Jonny slo i hjel tiden med en snaps og litt fisking i stampen, mens de andre var opptatt med sitt.

I mellomtiden hadde Pål, Knut og Ole funnet scooteren etter å ha lett høyt og lavt. Så viste det seg at den stod der den ble parkert sist uke og da var saken biff. Det var dags for isfiske. Erik, som hadde drukket seg til mot, meldte seg også til tjeneste. Om han hadde kjørt ned en isfisker eller to .. so what?

Grill, isfiskeutstyr og kaffe med tilbehør ble pakket trygt ned i sleden bak scooteren. Så satte alle seg i sleden og ventet spent på at turen skulle starte.
Etter en stund fant Erik ut at scooteren fortsatt ikke hadde rørt seg av flekken. Knut, som satt i ubalanse oppå karmen, ble raskt sparket ut og bedt om å ta styring, starte scooteren og sette seg i bevegelse.

Turen gikk uten problemer og vel fremme ble grillen fyrt opp og kaffen var snart klar og fiskehullene i isen boret opp. Med grillpølse som agn var det bare å sette seg og drikke karsk og vente. For å slå ihjel ventetiden ble det arrangert uoffisielt mesterskap i snøscooterkjøring. Ole viste frem stort talent på fartsetappen. Pål, som aldri hadde kjørt snøscooter før stod over konkurransen. Men han fikk sjansen til å debutere som sjåfør da vi gikk tom for kaffe. Med 30 sekunders opplæring og fast grep om styret bars det i retning hytta. Han klarte selvsagt å kjøre feil og havnet ned ved elva. Siden han ikke torde å kjøre ut av snøscootersporet satte han svensk rekord i rygging med scooter, men fikk aldri noen pris for det!

Etter at mer kaffe var hentet gikk livet sin vante gang med karsk og vitser rundt grillen, før det var på tide å dra tilbake til hytta. Det var selvsagt ikke noe fisk som hadde blitt fristet av svensk grillpølse, det smaker faktisk helt for jævlig! Men vi hadde masse frossenmat som backup så ingen ble spesielt triste for akkurat det. Problemet var at det var masse kaffe i kaffekanna, og siden kaffe er noe man aldri tømmer ut på karskturer var gode råd dyre. Løsningen var enkel: Vi satte grillen i sleden med kaffekanna oppå. For at den ikke skulle bli kald fortsatte vi å holde fyr i grillen. Det gikk faktisk veldig bra, ingen tok fyr under ferden.

 

Dokumentar fra scooterturen tilbake til hytta:

 

 

Da alle 7 utpå ettermiddagen var samlet i stua til litj-Erik, diskuterte vi om vi skulle slå til på et tilbud på Finn.no om å kjøpe et 16 manns telt og et knappetelt. Et 16 mannstelt kunne være greit å ha på isfiske, og ellers når Karsk & Fiskeklubben var ute på tur i ødemarka. Knappeteltet var selvfølgelig ment for snorke-Lars. Vi tenkte også at det kunne være greit å ha om vi noen gang skulle finne på å be med kjerringene våre på tur, i stedet for damene. Samen som solgte oss teltene skulle ha tusen kroner for å frakte dem fra Finnmark til Trondheim. Vi syntes det var alt for dyrt, men tenkte at det kunne være en fin måte å yte nødhjelp til de trengende der oppe. Scooter-bensin koster tross alt en del ...


Knut diskuterer pris med samen.

Som sist hadde karskbror Jonny laget en quiz som vi måtte bryne oss på. Og denne gangen var spørsmålene slik at det faktisk gikk an å svare på noen av dem. Pål som hadde gledet seg til å være med måtte dessverre melde forfall, ettersom quizen kolliderte med den obligatoriske ettermiddagsluren. Av naturlige årsaker utgjorde Knut og Lars et lag sammen, mens vi andre svarte hver for oss.

De to IQ trollene var grunnleggende skeptisk til Jonnys quiz, ettersom den var utarbeidet av en som til vanlig jobber som lærer – det kunne ikke bli bra. Svarene ble da også mottatt til høylytte protester fra Knut og Lars : "Lærer! Det der e feil! bainna!"


Også Jonny ble høylytt, noe som fikk de to urokråkene til å spørre om det ikke gikk an å montere volumknapp på ham, så de slapp å rope enda høyere for å bli hørt.

Da poengene skulle telles opp viste det seg at Jon Arne hadde vunnet. Hans kunnskap om musikk, og interesse for amerikanske bombefly ble utslagsgivende. Lars og Knut fikk minst poeng av alle, og når lærer Jonny hadde trukket fra 4 poeng i straff for bråk i timen, endte de opp med å skylde poeng.

Etter å ha fått i oss snaps med Gammel dansk og Jäger, og drukket øl og karsk - ble det bestemt at vi skulle glede svenskene i Åre med vårt nærvær. Taxi ble bestilt, men på sentralen hadde de litt problemer med å forstå hvem vi var, og hvor vi holdt til. Men etter at litj-Erik forklarte at vi var ”Norbaggarna i Kurvan” ved Lövsta, ordnet det seg : "Hur många glada norrbaggar är det som skal til staden och supa öl?"

Det var tydelig at de husket oss fra forrige gang vi tok taxi.

Taxien som kom var akkurat så porno som vi liker. Med spotlight langs veggene, og "hore-lys" i taket. Mellom stolsetene i maxitaxien var det også ordnet plass til et trebord, der vi kunne sette fra oss ølen. Det eneste som manglet var en TV på veggen til å vise pornofilmer.


Det var discolys i taket og eksklusivt interiør i taxien som kom og hentet karsklaget.

Vi falt pladask for bilen, og lurte på hvor mye tjuvsvensken skulle ha for den. Han på sin side lurte på om vi hadde en øl til ham også, da han var svært tørst.


Skål!! Lars og Jon Arne er klar for Åre by night.

Vel framme i Åre ble vi enig om å ta oss litt mat først. Og til tross for at vi følte oss dårlig behandlet på Beefalo Steak & Sushi sist vi var der, er vi ikke kjent for å være langsinte. Så vi bestemte oss for å gi dem en sjanse til. Men vi hadde ikke før kommet inn gjennom døra, før en servitør kom springende imot og stoppet oss. Vi tenkte : "Det blir ikke mat på oss denne gangen heller". I stedet ville han fortelle at han ikke hadde noe syvmanns bord ledig for øyeblikket. Men at at vi kunne gå ned på puben i huset nedenfor og ta en øl mens vi ventet på at det ble ledig. Og høflig som vi er, fulgte vi anmodningen fra svensken. Og etter at vi hadde drukket en øl, ble vi kalt tilbake til restauranten.

Det var helt tydelig at servitøren hadde fått med seg at Lars ”snabba pä grabbar” var med i følget. For vi ble plassert innerst i en krok, med vegger på tre sider av oss. Og kanskje var det like greit, for Lars hadde helt tydelig planer om å overgå seg selv denne gangen i forsøket på å bli kastet ut. Vi rakk ikke engang å bestille maten før han var i gang med strekene sine.


For å vise hvor lett en brann kan oppstå, holdt han menyen over telyset på bordet, så det ble en brun flekk rett gjennom. Om ikke Jon Arne hadde oppdaget hva vår kjære brannmann var i ferd med å gjøre (det var et uhell), hadde det nok blitt et pent bål ut av det. Vreden over å ikke få lov til leke seg med flammer, lot han gå utover stakkars Jonny. Med gaffelen prøvde han å stikke hendene hans, som om det var et kjøttstykke. Heldigvis var Jonny raskere enn Lars, så gaffelen traff bordplaten og menyen i stedet. Til irritasjon for kelneren som fikk med seg opptrinnet. Men kastet ut ble vi ikke. Deretter prøvde han seg med litt knuffing med Jonny og Knut som satt ved siden av ham. Men heller ikke det ble belønnet med utkasting. Irritert over den manglende responsen, og maten som lot vente på seg (kokken var sikkert opptatt med å fiske opp et gammelt kjøttstykke fra søpla som han tenkte å servere Lars) bestemte han seg for å gå inn på kjøkkenet for å klage. Heldigvis satt Lars innerst, så vi klarte å blokkere utgangen for ham. Pål klarte å roe ham ned med visdomsordene : "Du skal alltid være høflig mot den som skal lage maten din, hvis ikke så spytter han i den før du får den servert. Etter at du har spist den er det en annen sak, da kan du kødde så mye du vil".

Lars burde også lært litt av litj-Erik. Sliten etter snøscooterturen tidligere på dagen benyttet han anledningen til å sove seg gjennom dødpunktene på restaurantbesøket. Effektiv som han er.


Omsider fikk vi biffen vår, og den smakte som den skulle. Og egentlig var jo personellet på Beefalo Steak & Sushi hyggelig, og ikke minst overbærende (med Lars).

Etter dette besøkte vi flere puber i Åre sentrum, der øl og Jägermeister ble bestilt. Knut som er større enn oss andre, måtte selvfølgelig ha dobbel dose for at det skulle ha noe effekt. På det ene stedet kostet det 378 svenske for 7 øl, og hele 1000 kroner for 8 Jägermeister! Det vil si at en snaps med Jäger kostet 125 kroner! Ikke rart svenskene omtaler oss som "kaxiga", som lar oss lure til å betale så mye for så lite.

Vi er ikke negative til å støtte konkurstruede Sverige med norske oljepenger, men nå fant vi ut at nok var nok, og at det var bedre å tilbringe tiden i stampen til litj-Erik med hjemmebrygget karsk, og øl. Taxi ble rekvirert, og like etter var vi hjemme.

Jon Arne var førstemann uti stampen, og forventet at de andre kom like etter. Men etter ha sittet alene en halvtime og drodlet, ble han lei. Han gikk derfor inn for å se hvor det ble av resten av karskgjengen. Til sin forskrekkelse så han at Jonny og Lars hadde lagt seg i senga på rommene sine. Mens Ole og litj-Erik lå og sov med ytterklær og sko på - inne på stua.

På kjøkkenet satt Knut og Pål og drakk. Knut var rimelig forbannet på de fire, og mente det var uverdig at medlemmer av Karsk & Fiskeklubben viste såpass uanstendig oppførsel. Her skulle det drekkes! Sove kunne de gjøre på jobb mandag.

Tiden var inne for å gi de fire represalier for det alvorlige bruddet på klubbens vedtekter. Jonny som var laaangt inne i drømmeland ble først fratatt den glorete Arsenal dyna, samtidig som vinduet ble satt opp på vidt gap. Litt frisk vinterkulde har aldri skadet noen mente Knut. Deretter gikk turen til de to som lå på stua. De var så nedsnødd at de neppe ville våknet om de hadde blitt plassert i spiret på Domkirka, mens kirkeklokkene duret like ved. Knut tenkte derfor at det sikkert ikke hadde noe å si om radioen ble skrudd opp på fullt volum. At den i tillegg ble stilt ute av frekvens var et hendelig uhell som ikke han kunne lastes for. Og selv om naboene i nærheten sikkert hørte bråket, gikk det tre timer før Ole våknet av lyden, og slo av radioen.


Døren til stua ble lukket, men likevel var det nesten umulig å sitte i rommet ved siden, så Jon Arne valgte det beste av to onder, og legge seg sammen med snorklokomotivet Lars. Og snorke gjorde han til gangs. Jon Arne kunne ikke gjøre annet enn å se det komiske i det. Og som et innfall tok han fram mobiltelefonen sin, og satte den på lydopptak. Resultatet ble over all forventning.

Knut ble bekymret for om Jon Arne hadde husket å legge lokket over badestampen, slik at Erik slapp å betale et svensk statsbudsjett i strøm. Han gikk derfor inn på soverommet med jevne mellomrom for å spørre om Jon Arne hadde husket det. For å være sikker på at Jon Arne visste hva han svarte på, ble lysene slått på og dyna dratt av. Og selv om Jon Arne hver gang hardnakket hevdet at han hadde dekket over stampen, ble ikke Knut overbevist. Så for å være sikker gikk Knut ut for å sjekke selv. Og til sin forskrekkelse så han at lokket bare delvis var lagt over stampen.

Samtidig la Knut merke til noen merkelige frese - og plaskelyder fra stampen. Han så da at en gaupe hadde forvillet seg opp i vannet, og ikke klarte å komme seg ut. Tøff og sterk som Knut er gikk han resolutt bort til gaupa, grep den i nakkeskinnet, og løftet den opp av vannet. Men i stedet for å slippe den ut i snøen, kom han på at han fortsatt ikke hadde gjort opp med Jonny for kvelden før. Så han tok med seg gaupa inn i hytta, og kastet den inn på rommet der Jonny lå og sov. Samtidig som han låste døra, så gaupa (og Jonny) ikke fikk sjansen til å gjøre skade på resten av hytta - omtenksom som Knut er. Etter noen sekunder hørtes det et voldsomt vræl fra soverommet, og lyden av en pusekatt som var alt annet enn blid. Gaupa lot vreden gå utover tåa til Jonny, som om det var en kotelett han kunne knaske på. Jonny : "Hjæælp! Slipp tåa mi! Slem gaupe!"

Jonny fikk bakset gaupa ut gjennom det åpne vinduet, og lukket det igjen. Etter å ha kommet med noen kraftfulle gloser til Knut, med lovnad om hevn, la han seg til å sove igjen.

Søndag var Lars igjen oppe irriterende tidlig. Å stå opp tidlig på en søndag når man har fri er gammelmannsfakter. I hvert fall når man er på tur med Karsk & Fiskeklubben. Utover formiddagen våknet de andre til liv, og man kunne sette seg ned og spise frokost.


7 glade gutter ved frokostbordet.

Alle mann var i godt humør, og de gode kommentarene hang løst. Noe som fikk fram latteren mer enn en gang. Latter ble det også da Jon Arne spilte av opptakene av Snorke-Lars på mobiltelefonen sin. Det hørtes ut som en sint okse som snøftet. Jon Arne valgte like godt å bruke lyden som ringetone på telefonen sin, som et (u)hyggelig minne fra turen.

Det ble også tid til litt dart. Lars imponerte alle ved å klare å kaste pilene i retning tavla. Det viktigste er jo å delta, og unngå å sette fast pilene i stuedøra.


Lars tok hensyn til den spesielle gravitasjonen som er i Sverige, da han kastet pilene.

Etter å ha sittet på stua og pratet mer næver, gikk vi i gang med ryddingen av hytta. Ølbokser og pølsebiter dukket opp på de merkeligste steder, mens karskflekkene på bordene var greie å få vasket bort. Det siste vi gjorde før vi dro var å ta lagbilde av de 7 brave menn. Pål syntes det var morsomt å trykke på selvutløseren, så det ble sikkert tatt 100 bortimot identiske bilder.


7 gutter som var fornøyde med helga : Knut, Lars, Jon Arne, Pål, Ole, litj-Erik og Jonny.

Som sist dro vi innom Konsum på Storlien på vei tilbake, slik at vi hadde noe godt å blidgjøre kjerringene med når vi kom hjem. Jon Arne som kjørte egen bil, skilte lag med de andre på svenskegrensen.

Som vanlig var karskturen til Åre en trivelig opplevelse. Og ekstra gledelig var det at alle 7 medlemmene var samlet på tur for første gang. CD-spilleren til litj-Erik hadde fått hard medfart etter spillingen av Knuts DDE plater, så penger ble samlet inn, og brukt på en ny CD-radio til Erik.

Vi gleder oss allerede til neste tur, som mest sannsynlig blir til Mørejarlens land, der Ole har hytte.