KARSKENS HISTORIE


Det er umulig å skrive om karskens historie uten også å ta med noen ord om hjemmebrent. Helt siden vikingetiden har hjemmebrent blitt brukt til å forebygge og behandle sykdommer. Det var stort sett de tøffeste av de tøffe, nemlig vikingene i Trøndelag, som benyttet denne kuren. Lenger sør i landet benyttet de en mye mildere kur som ofte ble importert/røvet fra Frankrike og som ikke hjalp mot noe som helst.

MedisinmannI 1030, under fredsforhandlingene som pågikk på den tiden, gikk trønderen under sterk tvil imidlertid med på å feire intensjonsavtalen som ble inngått med denne vidunderkuren de hadde begynt å bruke lenger sør. Bivirkningene av å benytte dette stoffet, som ble kalt vin, var mange og voldsomme. Ikke overraskende, og det som gjorde at planen fra søringene lyktes, ble alle trønderne ikke bare ekstremt fulle, de ble også dårlige. For disse vikingene, som ikke hadde opplevd sykdom siden de begynte med hjemmebrent som medisin, var konsekvensene katastrofale. Tidlig om morgenen etter feiringen gikk søringene til angrep. Alle som har drukket vin vet hvordan man føler seg dagen etter, og trønderne var sjanseløse den morgenen på Stiklestad i slaget som ble utkjempet.

Dette markerte starten på en flere hundre år lang rivalisering mellom søringer og resten av befolkningen, som selvsagt støttet trønderne i denne striden. Så ille var forholdet at trønderne sendte Leif Eriksson, en av de beste sjøfarerne på den tiden, for å finne et land som lå langt langt borte. Til det landet planla de å lokke søringene. Leif tok oppdraget ytterst seriøst, så han reiste til det landet de kjente som Ishelvetes-øya. Derfra sendte han et bud til småkongene i sør om at de hadde oppdaget Grønland, et paradis på jord. De ble av sendebudet på det sterkeste oppfordret til å dra dit og slå seg ned. Søringene var ikke dummere enn at de skjønte at det var noe muffens, så sendebudet ble dessverre et hode kortere.

Leif, som var kjent som en kar som tok medisinering alvorlig, kom ut av kurs da skulle ta til venstre etter Ishelvetes-øya, så det bar avsted i feil retning i flere uker. Akkurat da han begynte å mistenke at han var på feil kurs oppdaget de land. Dette var et land de aldri hadde hørt snakk om tidligere, så de skjønte at dette var noe stort. Et land som lå sååå langt unna måtte være perfekt å sende søringene til. De modererte medisineringen såpass at de greide å navigere tilbake til Norge. Der satte de sporenstreks kurs mot sør og fortalte om landet de hadde oppdaget. Geniale Leif hadde døpt landet til Vinland og kunne fortelle om fosser og innsjøer av vin. Det ble selvsagt stor oppstandelse av denne informasjonen, men til Leifs skuffelse var det kun et lite fåtall søringer som lot seg overbevise og pakket snippesken og emigrerte.

HerculeTil tross for hjemmebrentens lange historie ble effekten av å helle hjemmebrent i kaffe først oppdaget på begynnelsen av 1600-tallet. Det var den kjente fysikeren Guain Hercule som ved et uhell helte HB i kaffen sin og på den måten oppdaget karskens helbredende virkning på kropp og sjel. Han kunne dokumentere en rekke nye sykdommer som hjemmebrent kunne kurere dersom det ble blandet i kaffe. Denne dokumentasjonen ble sendt til den tids legemyndigheter, nemlig kirken, representert ved erkebiskop Edwin Bluerose. Bluerose foretok en grundig studie av denne blandingen og hans oppdagelse var katastrofal. Det som sjokkerte ham var ikke den helbredende effekten på sykdommer, men at karsk også påvirker sinnet. Det ble nemlig dokumentert at man ble lystig til sinns av denne blandingen. For å forstå den påfølgende handlingen hans må man huske på at på 1600-tallet var kirkens viktigste oppgave å skremme folk ved hjelp av prekener om skjærsild, brenning av "hekser" o.s.v. Det ville være fatalt om oppskriften på karsk ble kjent. Det ville underminere hele kirkens eksistens om grunnlaget for menneskenes lydighet, nemlig frykt, ble fjernet ved at man drakk karsk og fikk et sinn som ble lystig og positivt.

BlueroseI samråd med erke-erkebiskopen, kirkens overhode i England, ble det derfor bestemt at man skulle sende en avdeling av kirkens trofaste tjenere for å ta livet av Guain Hercule, og utslette alle spor som henviser til den magiske blandingen av kaffe og hjemmebrent. Hercule var imidlertid ikke så lett å oppdrive. Med et lystig sinn og godt humør hadde han dratt ut i den store verden for å oppleve mest mulig før han gikk bort.

Kampanjen for å finne Hercule pågikk i mange år og ble utvidet for hvert år. I begynnelsen var det vanskelig å finne et påskudd for den enorme pengebruken som gikk med på å sende disse kirkens trofaste tjenere, som senere utviklet seg til å bli førsteklasses soldater, ut på leting etter en mann og en oppskrift. Det ble derfor lansert en historie om at de letet etter den hellige gral. Dette er i senere tid kjent som de store korstogene der de berømte tempelridderne's egentlig oppdrag i lang tid har vært en dypt bevart hemmelighet.

I 1649 fant og arresterte en gruppe tempelriddere Hercule. Han ble bragt til tempelriddernes hovedkvarter og under tortur røpet han den store hemmeligheten. Tempelridderne hadde vanskelig for å forstå at en slik enkel oppskrift kunne forårsake så mye ståhei og for sin egen del, utenlandsturer på jobb. Så de testet ut oppskriften for å avsløre om Hercule for med fanteri for å lure dem eller om det virkelig kunne stemme.

Tempelridderne fikk selv oppleve effekten av karsk. I tillegg til helbredende effekt og at sinnet ble lystig oppdaget de en tredje mirakeleffekt av karsken; De ble uovervinnelige i strid. De bestemte seg derfor at denne oppskriften aldri måtte komme andre i hende enn dem selv, og at kirkens ordre om å ta livet av Hercule og destruere alle spor etter oppskriften ikke var forsvarlig å gjennomføre.

TyslandTempelriddernes hemmelighet forble hemmelig i 333 år. I 1982 snublet trønderen Terje Tysland i en lemen da han skulle ta en snarvei gjennom skogen etter et nachspiel på Oppdal Hotel. Han falt nedi en skjult gruvesjakt og dumpet rett ned i tempelriddernes skjulested gjennom flere hundre år. Skjelettet av den siste tempelridderen satt på en stol med et krus i hånden og den andre hånden pekte på en rull der oppskriften var nedskrevet med påskriften "Hemmelig" utenpå.

Tysland, som ikke er en skvetten kar, lot seg ikke skremme av et skjelett, så han rappet med seg det som fantes av verdigjenstander og kunne ikke dy seg for også å ta med skriftrullen siden den var merket med "Hemmelig". Slik ble karsken atter en gang "allemannseie".

Tysland var ikke sen om å re-introdusere karskens hemmelige oppskrift til alle og enhver. Siden den gang har trøndere vært et lykkelig folkeferd som har evnen til å se det positive i det meste.